BREV I VINDEN - Poesi 2011/5 Del 2 - Sigve Lauvaas

Maleri-Ill.

OVERLEVE

For mange er depresjon

En sykdom de færreste vet noe om.

Det handler om å overleve, tross alt.

Jeg står støtt i båten, tror de fleste,

Helt til de ramler.

Ingen går sorgløst gjennom livet.

Å forelske seg, kan også ha undertoner.

Noen sier det ligner en fangeleir.

Jeg vet ikke. Jeg er et nummer i kveld.

Aldri ble jeg viet til å overleve.

Men fødselen var en innvielse til livet,

Og her vil jeg trø til siste dag.

STIEN

Ved stien står et tre med mange kongler.

Tre hundre kongler gir nitti tusen frø.

Og stien blir tråkket til.

Men fugler og vind tar frøene med

Til nye voksesteder.

På stien går en gammel mann.

Han har ingen etter seg,

Og spiser sin brødskive hver morgen.

Han ser utover landskapet og tenker:

Alt dette er vakkert - som et rent hjerte.

Stien slynger seg til fjellet,

Som gir utsikt til hele verden.

Vårt liv er et hemmelig brød – for de andre.

Vi skal alle gi og gi, til alle blir mette.

Stien er veien til en ny dag.

KLAGEBREV

Det norske storting bygger katedraler,

Og gir penger til terror og krig -

Av skattepengene våre.

De passer godt på at alle betaler,

Så de har noe å gi til oppbygging av skoler

Og undervisningsmateriell

Blant flyktningene i Gaza.

De kontrollerer at ingen skjuler penger,

Og deler villig ut i øst og vest.

De bryr seg lite om kontroll,

Og tror at islam er en fredelig bevegelse,

Uten undertrykkelse og sverd.

Jeg klager det norske storting for det høye råd.

Av godhet gir de våre penger

Til brenneved for et fryktelig oppgjør.

Vi lever i den siste tid.

Verden er korrupt, og alle får som fortjent.

Snart blir det jubel i moskeen

Over alle som er drept. 

Og kirkespir svaier med brukket rygg,

Og har tusen piler i sin kropp.

KRIG

Krig gir mer krig,

Og blodet flyter fra oljeberget.

Det begynner å regne, og vi er fortapt.

Langsomt mister vi fotfeste.

En hel verden raser sammen,

Og asken følger vinden.

Krigens port er paradis for de utvalgte.

Hvem lærer om kjærlighet?

Hvem synger om fred for Jerusalem?

Krigens vei er livet for Islam.

Hvem bøyer kne for Gud?

HOLDEPUNKT

Jeg klamrer meg til det flyktige.

Vinden er min venn.

Jeg har blikket festet i månen,

Og leker med en drøm.

Kanskje holder jeg dagene mot himmelen,

Så veggene er på plass?

Jeg holder fast på fjellet, -

Alt det vakre Gud har skapt.

Stundom må jeg hvile,

Og lader mine batterier med energi.

Jeg samler krefter i søvne,

Og våkner til et nytt liv.

Tenk at du er på en brygge.

Det er viktig å kunne reise ut.

Men alle skal heim en dag.

Vårt håp er å bli født på ny.

MORGEN

Hvem stiger frem

Og sier ifra?

Vi går i hastverk mot en åpen dør.

Bare deg og meg har lyset med

Fra begynnelsen.

Vi var ensomme, men fant lykken

I ordet som åpnet seg

Som en blomst i hagen.

Morgensolen gav oss en gløtt

Av himmelens port.