BREV I VINDEN Poesi 2011/5 Del 9 – Sigve Lauvaas

Norsk natur-ill.

DAGLIG

Daglig skifter været

Fra minutt til minutt.

Vi ser en solflekk i fjellet,

Og vet det er solen

Som preger vårt liv.

Når åkeren danser

Og graset legger seg ned,

Da vet vi at vinden regjerer,

Og regnet er med.

Daglig er føttene lette.

De bærer meg over alt.

Jeg prøver å gå litt

I naturens store kirkerom.

Her er jeg et lite strå

Mellom fjell og høye trær.

Daglig må jeg skrifte i livet,

Og barndommens anker blir sett.

Flagget skal vaie i vinden.

Etter vår kommer sommer, og høst.

I vinterdrakt hviler jeg stille,

Men ordet gir trøst.

KROPP

Du har en liten kropp,

Og skal bli stor som far og mor.

Du ser det skjer ved høylys dag -

At trærne knopper seg.

Og blomster farger hagen vår

Med kjærlighet.

Du er min kropp fra begynnelsen

Og favner alt jeg er.

En dag skal du få vinger, bror.

Du flyr fra denne jord med oss

I kjærlighet.

OMFLAKKING

Over hele verden er disse folk.

Som nøkkelblomster skrider de frem.

Svarttrosten er i buret sitt,

Og masken er avdekket.

De flakker fra nord til sør, fra øst til vest,

Og vet hva som er målet for reisen.

Men fred blir det ikke før solen snur,

Og bølgene tar de fleste.

Hele livet utvikler de seg til å erobre

Sitt fedreland, uten sverd.

De vil innta de gamle murer,

Og vekker oppsikt i verden.

De er en gudgitt rase, et hellig folk.

I poesi, vitenskap, elektronikk og landbruk,

Finner de kilden til visdom.

Den ligger i ordet som skapte alt.

VÅR

Blomstene kommer frem

Når snøen tiner.

Gjennom alt ser blomsten lyset,

Og gir seg til kjenne.

Våren kranser vår jord med kongelig skrud.

Oliventrær blomstrer i Galilea,

Og lyngen i det høye nord.

Fra daggry til natt synger fuglene.

Blomstene gleder seg med oss,

Og betrakter landskapet.

Med himmelen høyt over alt

Synger våren en kjent melodi. 

                  

VILJEN

Min vilje er stor.

Jeg er sønn av far og mor.

Hver morgen våkner jeg

Med viljen, med kraften

Som holder meg varm.

Jeg har vilje av stål, av blod

Fra en gammel slekt.
Jeg er frukt av treet i hagen

Som gav visdom og brød.

Min vilje dreier med vinden,

Men holder fast ved ditt ord.

Jeg smiler med solen og nikker

Som kornaks i åkeren din.

Jeg fødes hver dag med vilje

Til å løfte verden opp.

Jeg bærer med bønn et løfte:

Å gi mitt liv i kjærlighet

Til alt som er rett og godt.

KREFTER

Morgenkrefter

Bærer vår kropp hele dagen.
Og når dønningene slår der ute,

Kjenner vi fred og ro.

Krefter er en gavmild venn.

Som honning lyser det på veien.

Det gir glede, trygghet og fred

Inn i en kaotisk verden.

Solens ansikt lyser over oss

Og holder oss våkne.

Med uante krefter kan vi synge

Takk for livet, for alt.

STILLHET

Stille kom gleden inn i mitt hus.

Lyset vekket min sjel.

En uventet stillhet fylte rommet,

Og jeg omfavnet Gud.

Lykken gav meg en ny glød.

Mitt stumme smil ble til latter.

Solen kom inn og lyste for meg,

Så tankene fløy i parken.

Mine øyne så din ungdom igjen.

Der hadde jeg evige favntak.

Stillheten gav meg din kjærlighet

Til barnet, landet og folket.

LYTT

Lytt til mitt rop, der ute.

Verden er frossen og hard.

Jeg smiler og lytter til folket

Som summer i byens gater.

Jeg ser etter blomster og grønne trær

Som smiler tilbake.

Lytt etter bønner som tæres

Av uvær i jordens mylder.

Lytt etter trær som visner,

Og snakk med de gamle om livet

Før alderen tynger din sjel.

Du løftes i kraft av ordet

Og hører vinden suse.

Men ingen vet hvor den kommer fra

Eller hvor den drar.

Lytt til folkets rop i trengsel.

Gjennom tusen år har lykken fløyet

Forbi mitt hus.

I dag hører jeg englesang i rommet

Og lytter etter fottrinn av Gud.

Norsk natur-ill.