BREV I VINDEN - Poesi 2011/5 Del 6 - Sigve Lauvaas

Romsdalshorn-ill.

JEG GÅR

Jeg går ved havet

Og venter på bølgene.

Jeg metter meg med fisk

Fra havets dype brønn.

Jeg går gjennom livet,

Fra hinder til hinder,

Og finner åpne porter over alt.

Det er lys i tunnelen,

Og stjernene lyser for meg.

Jeg går bortover veien,

Og letter mitt anker.

Det skal bli storm til natten,

Og jeg søker ly.

Jeg går med musikk, trompetfanfare.

Jeg går gjennom åkrer med modne aks,

Og søker en venn.

Min ungdom er forseglet i navnet.

Jeg går til jeg møter mine kjære.

BETRAKTNING

Du betrakter deg i speilet,

Og tenker på de andre

Som ser alt utenfra.

Du reiser gjennom byen

Og observerer trafikken på overflaten.

Hestedrosjenes tid er forbi.
De gamle sitter i parken

Og ser på hverandre.

Men noen dager er benken tom.

Det er blitt en annen tid.

Forsiktig går vi i de gamle smau.

Det er ikke så trygt å leve.

Jeg betrakter gatebilde i Jerusalem

Alle har et mål i sikte.

ALLE BREV

Alle brev flyter i vinden

Med påskrevet navn og adresse.

De brev som er berget i havn,

Lyser på jorden i dag.

En høstdag er hele himmelen åpen,

Og alle brev er lys med navn.

Hver eneste fugl med vinger

Fyller luften med jubelsang.

Alle brev er et vingeslag på jorden,

En pust etter mer av alt.

Det strømmer nåde fra vår bror.

Alt er betalt.

TONER

Kunne jeg samle toner

Som løfter min sjel,

Toner som fosser hvitt, og lyser,

Klukker og ler,

Da var jeg en gud i verden.

Jeg ønsker en kilde, klar og ren,

Som vekker vårt sinn.

La visdommen boble på jorden nå,

Så folk kan gripe troen

Til våre forfedre, Isak og Jakob.

Syng for det eldgamle fjellet

Som kler seg i sol.

La lyngen få dekke din panne

Og smykke din munn.

Toner skal stige fra jorden

Når vårens glød kommer til.

Og barna skal synge for Herren

Som skapte en ny melodi.

HISTORIEN

Historien løsner fra arket.

Duene flyr sin vei.

Handlingen avler en uendelighet

Av vanvidd og kjærlighet.

De grønne trær står i spenning

For alt som kan skje en dag.

Folk bobler i vind og vær.

Trompeter forkynner vår egen stemme,

Før undergangen.

Hundene slikker sporet.

Forfallet går sin gang.

Vi som er igjen på jorden

Får lytte til englesang.

LYTT

Hvis jeg lytter, får jeg høre trærne vokse,

Bekker le.

Kunsten er å smile lenge, kjenne pulsen

Fra de unge tre.

Solen renner over åsen, tømmer seg på jord.

Hver en sjel kan høre brusen

Fra vår gamle, kjære mor.

Tempelhøyden synger salmer.

Lytt til skapelsen i livet. Blomsten gir seg selv

I solens glød. Den danser frem,

Og smiler til vårt gamle hjerte,

Før vi reiser hjem.

Hvis jeg lytter, får jeg høre gjøken.

Jeg kan ønske store ting.

Den som så skal få mitt hjerte

Gyller meg med kjærlighet og eventyr.

MÅL

Målet må være å bygge ord på ord

Som steiner i muren,

Og kjenne det holder i tusen år.

Der kan du nå meg på toppen av fjellet.

Jeg hilser de fremmede, slekt og venner.

Sorgen er borte, trærne har frukt,

Åkrene pløyes, og kornet modnes

Som barn i ungdommens vår.

Der stråler byen, og hjemmet er vakkert

I paradishagen, der englene bor.

ORD

Ordene møter meg. Ord på ord

Er brød for sjel og kropp.

Den omsorg ordene maler i hjertet

Åpner mitt sinn til klarhet og vår.

Blomstene bjeller som ord i hagen

Og kaller til vennlighet, kjærlighet

Og ømhet i livets dans.

Ordene taler som åkeren taler.

Og menneskene fyller sin kropp

Med sol og vind.

Graset taler og jorden er vakker -

Med fjord og fjell, og eventyr.

Ordene møter meg tidlig og sent

Og fyller min tanke i speilet.

Ordene er som en kjælende hånd

Som vugger min kropp, og tryller

Til høsten kommer.

  

DRØM

Vi som drømmer

Sanndrømt midt i livet,

Må jage etter svar

På livets gåte.

Hvor kommer drømmene fra,

Det kan jeg ikke ane?

En utopi av ord i bildevev,

En benkerad med engler

Gir ingen svar.

Vi drømmer som en fisker,

Ror i land med fangst.

Og himmelen klarner opp

Med hvite skyer.

Der sitter jeg,

Og livet ebber ut.

Men havet er så blankt og fint,

Og fisken vaker nå.

Jeg drømmer om en stim

Med folk i stormen.

Det er natt, og lyset blinker.

Alle båter går mot land,

Og det er leggetid.

Jeg drømmer om et liv

Med bare venner.

FINNE SEG SELV

Skal vi finne oss selv,

Må vi lete i skriften.
Visdommen renner i ord

Og fosser i gamle årer.

Vårt ansikt er vakkert i speilet,

Og noen må se oss.
Vi må finne oss selv i livet

Som et bilde av den vi er. 

Norsk natur-ill.