BREV I VINDEN - Poesi 2011/5 Del 1 - Sigve Lauvaas

Maleri-Ill.

BREV

I

VINDEN

Poesi

2011-5

Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

HUSET DITT

Gud ser huset ditt

Og maler gull på tak og vegger.

Når natten kommer er fuglene stille,

Og vinden ser aldri på klokka.

Gud ser huset ditt fra fjellet,

Og bøyer seg ned når du våkner.

Engelen passer på,

Så alle kan sove trygt i landet.

Gud ser alt, lungene dine, muskler,

Og hender som åpner seg

For en ny dag.

Det er tid til arbeid for alle

Før lyset slokkes.

ALEINE

Jeg gikk lenge aleine i fjellet.

Jeg søkte utsikt,

Så jeg kunne se med lengsel,

Og drømme om barndommens rike

Og ungdommens kjærlighet.

Jeg gikk aleine gjennom skogen,

Og reiste langt bort

For å oppleve verden i perspektiv.

Jeg hadde et veltrent blikk

For de svake.

Aleine opplevde jeg New York og Paris.
Men det er Gamlelandet,

Som har gitt meg de sterkeste inntrykk.
Her hører jeg til, og er fri til å dikte

Om snøfnugg og navnløse folk

Bak et gitter av stål.

TÅLMODIG

Tålmodig reiser jeg inn i natten.

I denne verden får ordene vinger.

Jeg prøver med fødselsspråket,

Og dikter en sang om å leve.

Tålmodig reiser jeg fra mitt barndoms paradis

Til en trafikkåre av nasjoner -

Som klemmer seg sammen til et tungemål:
Å leve livet.

Tålmodig svarer jeg nei og ja,

Og dyrker kjærligheten som vann og brød.

Jeg vil eie ressurser for stillhet og håp,

Og kjenner usynlige strømmer av nåde.

Jeg skriver om lyset - som gir seier

Over de store dyp.

Jeg søker kunnskap og visdom i ordet,

Som maler landet til en grønn vår.

Jeg skriver brev i vinden.

LYSET

Lyset kommer inn til meg.

Det flyr med vinger gjennom vinduet.

Det kommer fra et stort osean,

Og vekker meg som en fugl

Ved morgengry.

Takk, Herre, for alt.

Det er en liten setning - for så mye.

Jeg er gammel nok til å huske

At lyset er en venn,

At kraften kommer fra lyset

Som gir oss håp.

Lyset er gull på vinger.

Det vekker vår nysgjerrighet.

Jeg blir aldri for gammel til å takke.