BREV I VINDEN Poesi 2011/5 Del 7 – Sigve Lauvaas

Tulipaner- Ill.

JEG VET

Jeg vet at steiner kan bli til brød,

At tiden renner i havet.

Jeg vet at en stjerne lyser veien

Over alle fjell.

Jeg er imponert over mennesker som tror

At jorden er blitt til av seg selv.

Men jeg tror at Gud har skapt alt,

Og at jeg hører til i arken.

Jeg vet at blinde kan få synet igjen,

At lamme kan gå.

Men hvem gir oss kraft til å leve,

Uten visdommens allmektige Gud?

Jeg er fristet til å løpe fra åpenbaringen.

Den er for sterk for meg.

Men alt er forvandlingens tegn.

Menneskene er fremtidens håp.

MØRKET

Jeg hører mørket puste,

Og livet brenner meg i pannen.

Min verden følger tiden,

Og hvert menneske går i bane.

Lyset møter oss på veien,

Og følger oss steg for steg

Til vi skinner som en lampe i mørket.

Mørket viser oss lyset som en vennlig sol.

Jeg føler meg trygg i mørket

Når lyset er over meg.

Men alt er en gåte fra begynnelsen,

En pust som gir liv.

Når vinteren dør, er sommeren nær oss.

Den folder ut sine vinger

Og spør om vi gjenkjenne barnet.

MØTE

Gå meg i møte.

La meg få se huset ditt.

Lær meg bønnens makt,

Og vis meg din finger.

Møt meg med kjærlighet,

Så jeg kan tro.

Vær hos meg på nødens dag,

Og følg meg i vinterstorm.

Gå meg i møte med jubel,

For du har sett mitt hjerte.

Jeg vil synge for engler

Og være hos deg.

NATTROP

Synden er taus,

Og morsøyet hviler.

Det sølvgrå håret

Taler med mandelrøst.

Som hagetrær blomstrer

De unge piker.

Egget blir knust

Og fuglunger flyr sin vei.

Gleden er stor

Når åkeren modnes.

Granskogen svaier

Og vinker til oss.

Natten roper:
Nåden er hos oss i dag.

Fangene opplever frihet

I badet av morgensol.

KORN

Kornet skaper folk.
Ordet skaper hva det lover.

Lys og vann er kilden

Som aldri blir tom.

Stengelen bøyer seg i vinden.

Mennesker segner om.

Livet er verdt å elske

Fra barndom til alderdom.

Dans mine kjære, for kornet,

Som er det levende brød.

Dans for hver time på jorden

Gud løfter sjelen vår.

VAKKERT

Kjære, du er vakker.

Vakre mennesker setter spor.

Landskapet glitrer i perler.

Der er gull der mennesker bor.

Kom til min vakre hage.

Se trærne stiger mot sky

Her er så mye å male.

En kunstner har nok med sin by.

Over alle grenser er skjønnhet.

Det vekker vårt indre til takk.

Alle menneskebarn er unike.

De stråler i jubelsang.

Det vakre blir skjønnhet for sjelen,

Et ansikt, en fin melodi.

Vær hilset hver blomst ved stien

Over fjellet - til paradis.

GJEST

Vi er gjest på jorden.
Vi går med frodige hender

Og møter solens ansikt.

Når vinterdagene er forbi

Kan vi plante og så.

Tankens kraft følger oss

Til siste slutt.

Lyset er vår venn.

Og vennlig møter vi hverandre

Som lysets barn.

NAVNLØS

Navnløse drømmer i vinden,

Rekker av trær,

Skyer som flyr mot sin stamme.

Dråper av regn på huden

Vekker oss til å se hvem vi er.

Mens snøen synker på kloden,

Holder vi fast på vår arv.

Ingen kan røve vår tro og vår tanke,

Ingen kan røve vår sjel.

Vi er fri til å være oss selv,

Trass i skiftende klima.

Vi er et hellig brev.

ØNSKE

Om vi ønsker mer ord, bøker,

Eller flere mennesker å snakke med,

Om vi ønsker å lære kunst og diktning,

Eller inderlig kjærlighet, -

Så ligger det i oss fra begynnelsen

Som en gave, en inderlig glød.

Alt kommer an på den stien vi går,

De mennesker vi formes av -

Eller den deigen som er vårt eget språk.

Vi er prisgitt de andre og Gud,

Og viljen, som bryter i vårt indre

Som høye bølger.

Vi ønsker å skape sammenhenger

Mellom mennesker.

Vi bruker språket som lenker

Gjennom hele livet.

Men når isen brister - går lenkene

I avgrunnen, og vi er berget i land.

HIMMEL

Jeg er vokst opp mellom høye fjell,

Og har sett havet i kok.

Under himmelen kunne jeg sove trygt

En varm sommernatt.

Himmel og hav er speil i verden.

Jorden blir vasket, den skinner i solen

Som åpner himmelens port for meg og deg.

Og i dette lyset kan jeg leve.

Jeg er begeistret over himmelens lys,

Og tenker på stjernene i drømmer.

Vår sjel er i fokus når himmelen åpner

Sitt mektige skjold,

Og lyser inn i våre hjerter.

En dag må vi svare himmelen

For alt vi har gjort,

Og ingenting kan vi holde tilbake.

Himmelen er min bror, min far og mor,

Som elsker meg, tross mine feil.

Tulipaner-ill.