 |
| Munch-ill |
Side 26-33
ENESTE
Jeg
var den eneste
Som
opplevde uværsnatten på fjellet
Med
ordene i ryggsekken,
Som
en niste under helleren
Som
gav ly til neste dag.
Jeg
var den eneste som begynte å lytte
Når
Bach spilte på orgel,
Mens
Beethoven krøp under stolen
På
jakt etter nye noter.
Jeg
var våken, når de andre sov på toget
Til
Sibir, og skrev mitt siste dikt
Som
en hyllest til folket
Som
hadde gjemt ordet i sitt hjerte.
STILLHET
Å
skrive før stillheten har lagt seg
Kan
gi merarbeid,
Som
når en må forskale på nytt
Etter
feil mål.
Stillheten
er som en livgivende pust
I
et krenket landskap,
Der
vi er beleiret av tomhet og tørste igler.
Å
fange ånden i stillheten, gir styrke
Som
reiser en fallen hytte
Og
får knuste kar til bli vakker kunst.
Å
skrive før lyset griper
Er
som å gå i blinde, eller hente vann
I
en tørr brønn.
Jeg
skriver mens tordenværet brøler
Og
vinden river mitt indre.
Jeg
skriver når lyset favner min sjel
Og
jeg er sterk nok
Til
å legge mosaikk på torget.
Jeg
skriver stillheten i landskapet,
Som
bærer meg som en ørn,
Og
seiler ut som en førstereisgutt i det blå.
*27
ORDENE
Ordene
strekkes ut,
Som
en strikk, et omriss, et favntak,
Et
språk for alle folkeslag,
En
kraft til å uttale hemmeligheter,
Sannheten
om det gåtefulle
Som
ligger gjemt i hvert ord,
Som
en bønn om å bli hørt.
Ordene
har sitt eget øye
Og
sin egen vuggesang, et lys
Som
svever i mørket
Og
skaper nye stjerner.
Ordene
spiller på egne strenger
I
møte med hjerter
Som
tar ordene til seg som et vitnesbyrd
Fra
fjerne kyster i verdensrommet
Der
synlige og usynlige møtes
Til
åndelig samtale
Om
kjærlighet.
NYE
PUST
Ord
er som nye pust, som en velsignet gave
Som
strøs vinden, som brev fra en kjær venn
Som
leter etter adressen, etter mange år på reise.
Ord
er forbeholdt menneskene, som en kraft
Til
å kommunisere med hverandre og Gud,
Som
gir hvert enkelt ånde, så vi kan vokse i ordet.
UTSIKT
Det
er noe med øynene som fikk meg til å stanse.
De
var som åpne dører, som inviterte meg
Til
en samtale om syriner og vind.
Disse
øynene gav meg et glimt av sol høyt oppe,
Som
på det høyeste fjell, med utsikt til havet,
Og
veien frem til målet, som for hvert menneske
Stråler
i det fjerne som en blomstrende hage
Med
frukt og bær av alle slag, der englene danser
Imot
oss og løfter oss inn til seg.
*28
HER
ER JEG
Treet
skygger for solen.
Og
jeg hviler under sterke greiner
Som
strekker seg, som hendene mine,
Som
et viktig ord, som en fugl
Med
brede vinger.
Her
er jeg, i nærheten av stjerner,
I
en drøm som blir virkelig som en ny dag.
Og
alt blir synlig, som tegn
Og
åpenbaring av ting som skal skje.
Jeg
rydder rommet, og bærer ordene ut
Så
lyset kan skinne på dem,
Så
jeg kan være fri til å dikte videre
Min
aftensalme.
Takk
for at jeg får lov. Takk for skyer,
Greiner,
og tak, som skaper skygge og ly,
Så
jeg kan tenke i stillhet ved elvebredden,
Og
gå gjennom poppelskogen
Til
et høyere nivå.
FJELL
Jeg
burde begynne høyt oppe,
Og
sette utfor der ørnen stuper.
Jeg
burde åpne vinduet på vidt gap
Så
jeg kan fange luft til en lang reise.
Jeg
trenger ikke vente på noen,
Men
være lydhør som en engel.
Om
jeg møter folk på stien?
Kan
jeg fortelle dype hemmeligheter.
Jeg
skal vandre høyt under himmelen,
Og
løfte støv fra jorden
Så
det kan forvandles til gull,
Og
jeg kan bli ett med stjerner.
*29
ROM
I
det ufattelige rommet er liv,
Og
livet er mennesket
Med
en fast grunn, med veier og mål.
Og
rommet er vårt hjem fra evighet
Som
svar på bønn
Om
å utvide grenser, og få del i kilden
Med
levende vann.
Det
er enkelt å forstå at noen tviler,
At
hemmeligheter ikke blir åpenbart,
At
ordet blir til en prøvestein
For
meninger og tro.
Rommet
lyser i natten, og sannheten lyser
I
alt som er skapt, i måne og sol,
Som
beviser vår ufattelige rikdom
Å
være til som et elsket barn.
YDMYK
Jeg
er ydmyk under stjerner,
Blant
fattige og rike, ved fjellets fot.
Jeg
er ydmyk når jeg hører havet bruser
Og
vinden jager på slettene.
Jeg
bøyer meg dypt, så jeg kan unnslippe
Verdens
brennende piler, så jeg kan gå oppreist
Til
et nytt fedreland, der jeg kan være rolig
Og
spille med åpne kort.
Jeg
er sårbar, og trenger støtte på veien.
Jeg
trenger lys som følger meg steg for steg
Som
en sky av engler, som kraften av ordet
Som
bærer meg over alle grenser.
Jeg
er ydmyk til tårer, og gjemmer mitt ansikt
For
den levende, som holder meg høyt
Over
de farlige stup, til jeg står trygt,
Som
en søyle på fjell, som lys i natten.
*30
RELIEFF
Den
rike ser etter rikdom,
Den
fattige ser etter vann.
Mitt
beger er fylt til randen
Fra
kilden som aldri tørker ut,
Fra
ordet som lyser i mørket
Og
skaper liv.
Jeg
ser rester av en kirke,
Og
trapper mot et tårn.
Jeg
hører klokker kime,
Og
ser ansiktet av mor.
Alt
er mitt her nede.
Jeg
skuer et veldig syn.
Men
ingenting blir med på reisen
Over
de høye fjell.
GLEDE
Gleden
ved å skrive ordet,
Forevige
et navn,
Fylle
blekk på blanke ark
Som
tegn på livet,
Åpner
øyner og ører.
Glede
ved å se i speilet
Et
øyeblikk, en dag
Mens
det drypper fra taket
Og
blomstene gror,
Fyller
hjerte med jubel.
Glede
ved å plante et tre,
Smake
av frukten,
Og
kjenne varmen av barnet
Som
kom til vår jord,
Gir
kraft og styrke.
Gleden i stillhet, og lyset
Som
omkranset min sjel,
Forvandler
hjertene
Og
skaper nytt liv,
Så
jeg må takke Gud.
*31
BAK
MEG
Jeg
legger ordene bak meg
Og
ser frem, ser etter utsiktspunkt
Og
møteplasser på stien,
Der
jeg kan finne sannheten
Som
portrett av mitt eget.
Jeg
gir av min smerte og glede
For
å få kontakt med noen
Som
leter etter mysteriet i livet.
Jeg
føler motsetninger og hemmeligheter
I
forhold til ordene som lyser,
Og
jeg blir urolig når jeg leser
Om
overgrep og vold.
Jeg
ser frem mot en blå himmel
Med
levende stjerner som stråler
I
ømhet, åpen for alle,
Som
betroleser til et barn.
ENKLE
ORD
Min
stemme har enkle ord,
Oppdaget
som en husfarge
I
tordenvær og frost.
Jeg
har et privilegium å kunne se
Når
skyene mister sitt feste
Og
himmelen rakner i blått.
Men
noen ganger svulmer skylappene
Og
regnet danser i luften,
Og
klapper på taket,
Mens
vinden uler som en sirene.
Min
hjerne er i rommet
Som
kjærtegn bak alt som lyser,
Og
mine hender holder barnet,
Som
min elskede himmelstormer,
Høyt
over alle stjerner.
*32
VI
DRAR
Vi
drar ut for å fange lys.
Vi
surfer på bølger, og i natten.
Vi
fanger lys som stråler vennlig
Og
legger oss på grønt teppe
Av
kløver og timotei.
Vi
drar med tog og fly, bil og båt
Over
store strekninger,
Og
rekker ut hendene,
Og
kler oss nakne for en gammel sol
Som
har kysset slekten i tusen år.
Vi
er fanget av bildet,
Og
våkner med greiner og lauv
Som
en hukommelse
At
vi er livets krone
Som
synger på siste verset
Med
et spesielt lys, omkranset av tåke
Som
bærer våre balsamerte navn.
ROM
Jeg
er en innsjø, et rom, en fortrolig
Som
er kommet til i fødselen,
Og
løftet på ørnevinger
Til
jeg kunne se historien i en gåte.
Den
tapte horisonten vekker meg
Som
en kaptein om bord på båten
Som
seiler mot et nytt land.
Jeg
er et rom som beveger seg som en bølge,
Som
en sky under blått hav, urolig,
Med
modne kornåkrer i sikte.
Jeg
er et ansikt som lyser som ordet
Som
treffer et annet ord på veien til Paradis,
Med
armene rundt slektninger
Som
har vanskelig for å gå.
Jeg
er et rom i rommet, med vinduer og dører,
Som
tar imot mennesker som banker på
Med
glede over å gi av min ånd, og min tid.
*33
ØY
I HAVET
Jeg
ser mot en ufattelig øy
Som
dukker opp fra dypet,
Og
folk som klamrer seg til
I
visshet om redning.
Jeg
ser, tross all uvitenhet,
At
dette er en fast grunn
Som
alle verdier kan måle seg med,
Som
er et svar på livet.
Jeg
ser forråtnelse av trær og hus,
Mens
det lyser i grønt fra havet
Som
har en fredelig øy i sin midte,
Mer
fargerik enn regnbuen.
LIVET
Jeg
er dårlig rustet til livet,
Og
spiller ingen instrument,
Og
ordene som lyser
Klarer
jeg ikke å finne.
Jeg
holder kroppen på land,
Og
bader i forestillingen
Om
å gjenkalle det tapte paradis,
Så
jeg kan stige inn i rommet
Som
en velkommen bror.
Jeg
trekker meg fra lyset på scenen,
Som
skal gi livet heder,
For
jeg kjenner meg avmektig og svak,
Uten
tilknytning publikum.
Jeg
holder ordet frem som en stemme
Fra
et ukjent manus, der jeg tviler
I
forvandlingens stjernetåke,
Til
et ufattelig liv i ånd
Som
lyser av visdom og kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar