KILDEN TIL ORDET OG LYSET (1/11) Del-5 * Poesi av Sigve Lauvaas

Side 41-45

ROM

Det finnes mange slags rom.

Barndommens rom er et tempel

Med åpne dører,

Der vi kan feire hver dag.

Menneskene har rom med bokstaver

Som blir til ord, og nye svangerskap,

Hvor en vokser nærmere livet

Og det som er utenfor.

Det går en bro mellom hvert menneske

Som møter hverandre.

Hvert pust berører mitt hjerte,

Og jeg føler glede over lyset.

Det er lyset som opplyser rommet

Og gjør oss synlige i verden.

Rommet er en katedral som vokser

Inn i himmelen med oss.

INNOVER

Vi går inn i taushet, inn i oss selv

For å fødes på ny i språket,

I hverandres hjerter og speil.

Vi går innover i landskapet

Til vi møter en dypere elv, en dypere

Forståelse av virkeligheten.

Vi går imot vinden, innover

Tusenvis av år,

Der alt har sin begynnelse.

Vi går til bokstavene faller ifra hverandre

Og skaper et mønster av nye ord.

Innover, i min sjel, gror tankene

Som former min bolig,

Som gjør meg sterk og hel,

Av krefter som er av en annen verden,

Der englene bor.

*42

KRUKKEN

Himmelen er fylt opp av krukker med olje,

For i himmelen skal alle salves

Til en ny tilværelse.

Der finnes krukker for visdom og kjærlighet,

Som er mat for sjelen.

Og der finnes brød nok for alle,

Og levende vann.

Krukken går aldri tom,

Og treskemaskinen slutter aldri å treske,

For fuglene trenger også mat.

ØDEMARKEN

Profetene vandret i ødemarken

Til de var modne for sin gjerning.

Så stiger ordet over kongehus og fattigtelt,

Og en ny tid er i vente.

Vi må elske hverandre, for å leve.

Vi må vandre fra by til by med budskapet

Om barnet som skal bli født.

Vi må fortelle om lyset som kom til verden.

En ny tid under solen begynte i ødemarken,

Og fulgte pilegrimsleden til Nidaros,

Og til alle verdens hjørner

Der menneskene søker fred.

Kjærligheten smelter våre hjerter i ordet

Som vokser i verden som et lys

Og former en sti ut av ørkenen

Til et nytt paradis.

MIN MUSIKK

Min musikk begeistrer som lys i mørket,

Som ord som renner i bekker og elver ned i havet

Til en konsert for blinde og svaksynte,

Så alle kan bli helbredet, og lærer å elske,

Så alle kan løfte hverandre i kjærlighet

Og kjenne at vi hører til som søster og bror.

*43

STILLHET

Stillheten hviler i meg.

Jeg søker stillheten i mitt eget hus.

Jeg roper på stillheten,

Og bøyer meg for stillheten.

Stillheten tar i meg, og taler til meg,

Løfter meg, og gir meg fred.

Stillheten berører mitt hjerte

Så jeg kan leve med ny styrke.

Stillheten er min lengsel og kraft,

Min vei ut av jungelen.

Stillheten er in kirke på jorden

Hvor jeg kan hente visdom.

Stillheten hviler i mitt ansikt

Og løfter meg til et høyt fjell

Med vind fra alle verdens hjørner.

Stillheten har et språk vi må lære.

LIVET

En kirke har et liv etter døden,

Og menneskene har en lengsel til lyset

Som åpenbarer det skjulte.

Livet er i oss, som i en kirke,

Og løfter oss mot stjerner.

Livet forkynner fred mens krigen raser.

Livet er vår bekjennelse fra slekt til slekt,

Så lenge det finnes et håp.

Livet er en skygge av Gud.

ORD

Vi kan aldri løpe ifra ordene,

Men vi kan selge vår sjel.

Ordene kan gi oss en plattform

Til en høyere arena, der ånden bruser,

Og menneskene går arm i arm

På jakt etter et herberge.

Ordene former oss til en oase i ørkenen.

*44

LYS

Solen henger sammen i sin akse

Og berører oss med sitt lys.

Natten skiller dagen bort med gardiner

Og holder oss fast ved tjernet,

Der stjernene speiler seg.

Jorden inntar himmelen med små lys

Av enkle mennesker

Som skjelver når solen går ned.

Og isen vil smelte på den andre siden,

Når lyset slipper til en dag.

Lyset er underveis som ord fra en brønn,

Som kjære fra Amerika

Med hilsen om modne kornåkrer.

Lyset er aldri langt borte, selv i mørket.

Bare vårt hjerte kan ta imot.

LANG NATT

Solen ble kald som menneskene

Som stod ved kanten av stupet.

En lang natt med hendene fulle av hat

Ble til ruiner.

Solen var død i horisonten,

Og døden pustet i våre vinger,

Og drog forbi.

Den lange natten med ensomhet

Tørket ut jorden, og plantene visnet

Som mennesker.

Solen kan ikke kjøpes med penger.

Den er som varmen fra ovnen,

Som hellig brød.

Lenge var vi på leting etter overlevende,

Men solen kunne ikke vekke oss.

En mur av is og snø stengte alle stier.

Vi maktet ikke å se.

Men en dag kom båten med lys,

Og da smeltet våre hjerter.

*45

DIKT

Dikt meg et nærvær

Av din munn og dine hender.

Dikt et sentrum av stråler

Som treffer mitt hjerte med åpenhet.

Dikt meg en synsk sjel

Som kjenner kraften i ordet.

Jeg er fra barndommen en tegning

Som strekker seg over syv hav.

Jeg er en fugl som flyr

Med fikenblad i nebbet.

Hvor skal jeg skrive mitt dikt

Som flenger meg, som bryter murene

Og gjør meg døv?

Hvor kan jeg finne stillhet,

Så ordene kan komme frem i lyset?

Jeg har en drøm om å seile,

Og oppleve mennesker på andre siden,

Der palmegreiner suser i vinden

Og menneskene synger navnet de elsker

Så blinde kan se.

VIND

Jeg tørster i vinden

Etter kilden som er langt borte.

Jeg tørster etter stillhet og varme,

Etter ord fra et rent hjerte.

Jeg tørster etter munnen som er sydd sammen,

Etter ansiktet jeg ikke kan møte.

Jeg tørster etter blomster som åpner min sjel.

Jeg tørster etter de eldgamle skrifter,

Som forteller visdom.

Jeg tørster etter regn og sol og stillhet

Vevd til et teppe av blomster.

Jeg tørster etter ord som helbreder

Og rører ved mennesker.

I vinden vandrer jeg mil etter mil

Og kjenner trykk, som fra en blå brønn i ørkenen.

Jeg kjenner duften av kronblad som favner meg.