SKOGEN SYNGER I MINE ÅRER (2/11) Del-2 * Poesi av Sigve Lauvaas

Side 9-18

ROSER

Det vokser roser overalt i min hage,

Og lyngen vokser tett

I skråningen mot havet, der fuglene bor.

Mellom stein og gamle trestubber rusler et barn

Som ble født i fjor - med evigblå øyner

Som lyser som en sommerfugl.

Roser slynger seg opp veggen

Og vipper i vinden som klokker i sjøkanten,

Der bølgene slår og nynner en gammel salme.

Roser er som døtre som springer og danser

Og kommer i drømmer om nettene

Som stjerner med glitrende ansikt og kyss.

Det vokser en ny tid i hagen med roser

Som forteller og synger hver sommer med smil

Og bærer hele livet til uante høyder.

Stemmen av roser er som en ny vår i landet,

Der skogen spiller fiolin og solstråleharpe

Så hele verden våkner i kransen av nakne fjell.

Roser bærer meg høyt, så jeg kan se lys i lys

Som stjerner fra Paradis

Som danser med min elskede i blått.

FJELL

Det finnes et fjell,

Og siden ingenting, for alt blir hav,

Og gjemt er sorg og gru.

Det finnes et gledesfjell som stråler

Langt på natt, så blir det svart,

Og ingen vet hvor fjellet søkte ly.

Det finnes fjell for alt,

For klage og for sang. Og fjellet søker oss

Som fyrlys på vår vei.

I drømmer, og i dikt skal fjellet stråle ut

Og gi oss fred og lengt, og horisont.

*10

BREV

Vi må fortolle brevene.

Ordene er ikke gratis i 2012,

De er som en vare med moms.

Og innkjøpsavtalen er streng,

Og vi kan ikke klage.

Om vi slår alarm

Om noe viktig vi vil ha ut,

Så nytter det ikke å kjøpslå,

For morgendagen er like vakker

Og nesten så god som ny.

Ordene vi rekker hverandre

På bussen, toget eller trikken,

Faller ofte mellom stoler og bord,

Og det blir vondt å puste,

Og ambulansen kommer,

Men det er for sent.

Ordene må rekke frem i tide,

Og noen må ta imot

Og forstå språket som forteller

At jorden er rund

Og at alle er på dreieskiven

Som mesteren bruker

Til store og små tallerker.

Snart flyr vi i luft

Og speiler oss i stjerner,

På vandreutstilling i rommet,

På vei til en fremmed planet

Med blomster og hellig ro

I barneværelset.

ELLEVE

Vi er elleve barn, og ingen er gift.

Alle bor hjemme i London med bestemor,

Mellom høye hus, mellom morgen og kveld,

For alle er svaksynte.

Men legen sier de ser lenger enn oss,

For de har øyner i nakken,

Og kjenner tryggheten i mengden

Som reiser og lovsynger livet.

*11

REISE

Alle reiser fra hav til hav

Og lyser med øyner som stjerner

Hele veien til verdens ende.

Alle har en avstand til land

Og er overvåket av ånder og engler

Som kjærtegner Skaperen.

Alle hvisker om røtter og greiner

Som synger i bass og tenor

Og vinker livet tilbake til stammen.

Alle er tidløse klokker i natten

I nærvær av barnet som stråler Gud

Inn i vår fredløse hengemyr.

DIKT

De andre har diktet en vise

Om fjerne land og himmelbål.

Jeg strever med ord i natten

Og minner fra barndommen, og sanser

Drømmer som er forbi, og ser skygger

Fra reisen over de blå fjell

Som film av ansikter.

Navn på navn roper og blir borte,

Men lengten etter en dypere stemme

Med smil, og ordene som aldri visner,

Kommer igjen og igjen som elvesus

Så lenge det er stjerner i blått

Og jeg kan vandre i natten og rope

Navnet som aldri svikter.

Det vakreste i verden er den ene blomsten

Som kommer imot meg som en engel

Og åpner mine øyner så jeg kan se

Hele melkeveien som en stråle av himmel

Som danser i glede over ordet

Som blir til kornåker og frukthage

Og ringer av gull,

Mens klokkene kimer for kjærligheten

Som er innpodet i våre liv.

*12

TID

Jeg hilser min lengsel og mitt smil.

Jeg hilser min ensomhet som bor i meg

Og kaller meg kald og grå og hvit

Som en vinter i storm.

Jeg bor i en kraftløs årstid

Og kjenner min spinkle kropp roper navnet

Som utløser energi og får meg til å våkne

Til vårens varme klokker.

Jeg ser fossen og hører sang fra gravene.

Livet kommer igjen som en kraft fra en annen tid

Med gater av gull og diamanter,

Med sol i vinduskarmen og barnelatter.

Tiden snakker til meg som folk og stjerner

Og gir meg en ny dag med håp

Som vinker som barnehender i horisonten,

Der solen aldri går ned.

LIVET

Livet er en sang i dur og moll

På mange vers, på mange språk.

Og denne sangen blir et ekko fra dag til dag

Inn i landskapet som åpner seg,

Inn i livet med gater og høye tårn

Som tankeløst svever i luften

Som et barn med vinger, som en drøm

Som kommer og går.

Livet er å gå avslappet ned fra fjellet

Med ryggsekken full av minner.

Ja, vandringen blir lett frem mot målet

For den som opplever lyset

Og hører tikkingen av tusen hjerter

Som klapper i hendene

Etter en ny fødsel.

Livet er som en rød løper utenfor huset

Og inn i hagen, og gjennom alt,

Helt til alle kan fly og synge med lyngen

Som nikker og danser for himmelen som alltid er blå

Og solen som alltid smiler.

*13

BUD

Jeg kan høre deg

I ufattelige rom, fjernt fra skogen,

I en oppblåst boble,

I en stjernetåke av gull.

Jeg kan høre at du roper mitt navn

Og ber om forlatelse før stormen,

Og vandringsmannen har reist

Til andre siden av havet.

Jeg kan høre din stemme

I mitt indre som en hellig fugl

Som forkynner fred.

VEIER

Alltid går mine dikt sine egne veier

Og åpner dører til en ny begynnelse

Som forlenger livet.

Mine dikt vokser fra roten, opp stengelen, og ut

Til de fjerneste kyster, der bølgene slår

Og de innfødte skriver navnet.

Men alltid er håpet levende i ordet som lyser

Og blir til en fugl som kvitrer kjærlighet

I skogen, og i hagen min.

Alltid kommer ordene tilbake med ny kraft

Når de har gjort sin gjerning,

Og visdommen skrives i hjertene

Til en påminnelse om det evige liv.

LETE

Skal vi lete etter bestemor og bestefar

Som for lengst er borte,

Eller skal vi holde ut som en maratonløper

Til budskapet er brakt videre?

Skal vi elske til alt er forbi,

Og la syrinene vokse inn i himmelen

Med våre barn og barnebarn,

Eller skal vi lete etter ditt hus der vi bor?

*14

ORD

Skjønnheten i ditt ord,

Skjønnheten som lyser i verden

I navn, i fjell og fjord, i dype daler,

Gir glans over livet.

Skjønnheten som legger sitt gylne slør over oss

Så vi drømmer, så vi ser og opplever verden,

Er en overnaturlig skaperkraft,

Som gir klarhet i visdom, og bølger av usynlig ånd

Som svever i rommet til evig tid.

HØST

Høsten iler som en fugl,

Og er borte i skogen til neste dag,

Men kommer igjen med majestetisk makt

Og skjærer grantoppene

Til hele skogen lyser i høstens fargerskrin

Som fryser til vinter i fjellet.

Høsten er en øks som roper, en stemme i skogen

Som former seg etter været.

Høsten kommer med stormklokker og sverd,

Med kyss og varme hender

Som snurper gras og lyng,

Og gynger i skogen i søvn.

Høsten kommer med truende blikk

Og drønner og tuter og ler med øyner av svovel.

Og mørket legger seg som et sjal om hytter og hus,

Og skogen er i dvale som en bamse

Til vårsol og varme vekker den minste spire

Til fuglesang og liv igjen.

Høsten er en venn som gir markens grøde

Til menneskene som vandrer hvileløst omkring

Og venter på tiden

Som ruller som en planet i blått,

Helt til veiene blir stengte, og alle ser

Høsten er forbi, og skogen sover.

*15

LYS

Lyset i ditt indre må aldri slukkes.

Tenk at du går her i kveld

Og hører bølgene

Sammen med din gitar

Eller din elskede.

Lyset er kraften i ordene og kilden.

Av lyset kan jeg se

Landskapet og naturen,

Og deg, min elskede tulipan.

Lyset skaper og synger i mitt hjerte.

Jeg føler lyset som en strøm

Av varme og myke tråder i luften,

Og små speil som danser

Så jeg våkner og ser.

Lyset er et mysterium fra høyden

Som kommer imot oss

Som påskefjellet eller våren

Med liv og latter, mens tiden flyr.

TIL DEG

En dag vil jeg snakke med deg igjen,

Snakke uten ord, og med hele meg

Som en blomst i hagen,

Som en kjærlig sol.

En dag vil jeg åpne døren og møte deg

Som en ny dag, en ny mulighet

Med et vennlig smil, med kjærlighet

Som overgår alt jordisk.

Jeg ser deg i drømmer, og flyr til deg

Hver kveld så lenge jeg lever,

Og skriver navnet ditt på veggen

Til et minne om tidens tegn.

Jeg vil gi deg blomster i ord og toner

Og vekke ditt hjerte til nåde

Og tilgivelse for isbrannen

Mens klokkene kimte igjen og igjen.

*16

PARKEN

I skumringen vandrer jeg i parken

Mellom inntørkede greiner

Av begonia og rosetrær,

Mens løvet ligger flatt og råtner

Litt etter litt, som en skygge av mennesker

Som blir borte i horisonten.

Jeg vandrer i regn og sol gjennom verden

Som åpner seg mer og mer

Som en oase i neonlys og høye tårn

Som peker mot skyer i blått.

I parken er ingen stjerner, uten øynene

Til forelskede par som vandrer

Med en fremtid uten sirkus og håp,

Og uten barn: for tiden renner ut,

Og gras og trær vil ikke lenger gro,

Og blomstene blir til mold igjen,

Og jeg møter Gud.

VIRKELIG

Alt jeg opplever er virkelig,

En sann historie, en erfaring

Som setter spor.

Lyset og ordene er virkelige,

Og navnet til den ene som puster i min pust

Og vekker meg til musikk og sang

Med strikkepinner og gullskåler,

Bærer jeg i mitt hjerte som en juvel til alt er slutt

Og fuglen flyr og flyr

Til de himmelske høyder.

TALE

Det jeg ser taler jeg med munnen.

Og mellom alt jeg ser er en strøm av krefter

Som bærer meg.

Så om jeg taler eller tier, er jeg i flyt

Mellom drøm og virkelighet, mellom ånd og materie,

Som holder oss alle til jorden,

Som en base for flykt og ettertanke.

*17

RO

Det er tid å gå til ro

Sier de to

Som er plantet til jorden med håp

Og mystiske egenskaper

Som legger seg til rette

Og flyter i huset fra år til år

Som stjerner og veier

Og hager med kraftfulle vinranker

Som strutter av liv og tro

På åpne vegger, og et fritt landskap

Der alle kan leve i fred.

Ro, ro, sier de elskede

Som flyter i vannet og kjenner

Miraklet snart skal skje, og de skal bli tre

Som fosser frem

Med klare og faste øyner,

Med myke hender,

Og en kreativ hjerne som danser

Når fuglene synger og vekker huset
Med pip, pip, og ko, ko.

KLART LYS

Det er alltid uro i store byer,

Og musikk til solen gløder i en ny dag.

Lyset kommer med spente stråler

Med all sin prakt, med bilder i speilet.

Jeg frykter mørket, og venter

Til bakeriene lyser i hvite frakker

Og varme brød gjennom alt.

Jeg er en sjel som drømmer om henne

Som lyser med øyner, mens englene synger

Hosianna i det høyeste, og kommer

Med åpne armer som en kjærlig venn

Og kysser min panne og munn, til alt er over

Og drømmen er badet i lys

Med åpent vindu til hagen

Som blomstrer i epler og plommer,

Kløver og timotei.

*18

ORD

Ordene kommer som blåveis i skogen,

Som blåklokker, blåbær og alt som er blått.

Ordene stiger og synker, og danser og bader

I livet som leves, i stort og smått.

Ord kan være solnedgang, eller skyer, eller tre.

Mange trær blir skog i verden, og skogen vokser

Inn i våre hjem som møbler og ved.

Ord i utkanten og i innkanten, i byen og på fjellet

Følger vinden og stien, der menneskene går.

Ordene soler seg i oss som bærer ordene frem

Som gaver og fornybar energi.

Bare ved hjelp av ordet kan hjulene gå

Og verden komme videre.

Bare ved hjelp av ordene kan vi se lyset og drømme

Og kjenne kraften av daggry.

OPP I HØYDEN

Stadig vil vi høyere, og noen ganger letter vi

Som en ballong, og svever i skyene.

Vi reiser rundt, og parkerer på toppene

Som byr seg frem, og ser kirketårn og spir

I nye utgaver i en livlig by

Som passer best for handelsfolk

Og forelskede par.

Vi vil se blomster og himmel, stjerner og Gud,

Mens vi strever med skolissene

Og bader håret i balsam.

Vi vil gå ut med de pene menneskene og oppleve

Å være i skyskraperen en aften

Og lytte til Grieg eller Bach,

Før det er for sent. 

Vi vil høyere med livet, og vi vil sole oss i andre

Som har klatret til topps, med livet som innsats,

Og sett Det forjettede land som en kornåker

Hvor alle kan spise seg mette,

Der toner av Deilig er den himmelblå

Bølger i natten av tusen engler

Rundt og rundt Jerusalem.