SKOGEN SYNGER I MINE ÅRER (2/11) Del-5 * Poesi av Sigve Lauvaas

Side 36-42

HAGE

Hele verden er min hage,

Og jeg streifer rundt med staven

Som en høflig skolemester

Til jeg treffer deg igjen.

Sommerblomster ser jeg ofte.

Og en blomst som varer evig

Vil jeg plukke som en gave

Og en hilsen ifra meg.

Du er kronblad, du er gullskål,

Og jeg løfter deg i livet,

Åpner døren for ditt hjerte

Som er større enn mitt eget.

Jeg kan ikke være stille,

Og jeg kysser dine føtter

Du er drømmen av en kvinne,

Utvalgt som en blomst i hagen.

Kjære, kjære, øyet ser deg,

Kransen lyser på ditt hode

Og jeg møter deg i rommet,

Som en engel midt i livet.

Du er underverk, og evig.

Og jeg bøyer meg i støvet.

Du er gull, for du har vunnet

Kronen hist i paradiset.

HUD

Jeg kjenner kinn mot kinn

Og pannen drypper av manna,

Huden dugger over hele kroppen

Og jeg hvisker: sjel,

Vær trofast, ekte og sann.

Jeg kommer snart, og kjenner tårer

Som perler på huden, og ser dine dype øyner

Som et hav med Noas ark,

Og hører en sang i bølgene

Som fylles av kjærlighet.

*37

VANDRING

Jeg går inn i en by

Og finner et herberge for natten,

Og vandrer videre som pilegrim

Mot et mål som er fastlagt.

Jeg vandrer med lys i blikket,

Og sier farvel til venner og kjente

På veien til det blå rommet.

Jeg går uten sko over viddene

Til grensen, og over passet

Til en frodig dal med dadler og palmer.

Jeg sitter og skriver brev

Om smale vinduer og høye hus

Som presser skyene

Til en ny tidsalder.

TRAPP

En trapp opp,

Og der bor jeg.
Hele tiden i vinduet og venter.

Mitt hjerte tenker gode tanker.

Sorgens vin er tømt,

Og den nye dagen lyser i triumf.

Det er ikke mange trinn

Til Soria Moria,

Der skriften på veggen er eventyr.

På veien ser du en stjerne i blått

Som lyser ditt ansikt

Og leter etter sjelens dype krater.

Men tiden har dekket alle spor,

Og englene går opp og ned

Og venter på deg.

*38

SPOR

Har du møtt Gud mellom stjerner?

Bare følg sporene til landet

Hvor Jakobsstigen lyser i blått

Kanskje du finner en fremmed

I trappen til klippen?

Hvor er du i trappen nå?

Velkommen etter!

FREMTID

Fremtiden testamenterer jeg bort,

Og går videre med staven

Til et gulløye som lever for sangen

Og kjærligheten.

Livet bobler fra morgen til kveld,

Skjønt det kan bli sent før frokost

Og et uferdig dikt.

Ordene renner i elver mot havet,

Men noen blir fanget opp

Til glede for fremtiden.

Jeg drømmer om fremtiden som en evig vår,

Og lever hver dag for fremtiden,

Som jeg forærer mine barn

Som et stykke kornåker.

Fremtiden er en eiendom uten grenser,

Som toner i kjærlighet

Til alle som drikker melken fra brystet

Til de hellige engler.

VERDEN KOM

Fordi verden kom til meg,

Ble jeg låst til et språk

Som griper om seg, levende og vakkert.

Verden kom med sine energisentra,

Og holt meg oppe ved et mirakel,

Så jeg kan puste i ånd.

*39

FØLER

Jeg føler lyset i øynene dine

Og tonene i munnen din.

Du er herlig som en nyfødt sang

Om kjærlighet.

Jeg føler leppene dine sier ord

Jeg må fordøye, smake

Med hjertet, og føle med hånden.

Jeg føler navnet ditt kommer tilbake

Og gir meg pianotimer og smil,

Og herlige drømmer.

Jeg føler du leter etter meg,

Og at du ikke er langt borte.
Jeg ser deg som lys i skogen

Fra et speiderbål.

BØKER

Jeg elsker og hater tykke bøker.

I min verden kan jeg ikke finne ord

Som er tykkere enn testamente,

Og det kan strykes

Til fordel for etterlatt gave

I en nådeløs tid.

Bøker skal høre sammen med virkeligheten

Og gi den et ansikt som lyser

Når oppgjørets time kommer

Og alt skal fordeles i hast.

Jeg elsker menneskene som går rundt

Og teller timer, og strever

For å få endene til å møtes presis

Der vannet renner i havet.

Jeg elsker bøker med myke permer,

Som ligger godt mellom hendene om kvelden

Og synger navnet med hellige bokstaver

Langt inn i natten og drømmen,

Der kjærligheten bor.

*40 

BLIND

Jeg er blind.

Hvordan ser jeg?

Hvordan kan jeg oppdage ordene

Og menneskene?

Jeg dikter et ansikt,

Og ser det i mørket som en god venn.

Jeg svever mellom vanskelige ord

Og fjell med høye spir.

Jeg er blind,

Men planter ord i verden.

Jeg hører bøkelatter

Og landskapet til de som er gått bort

I min drømmeverden.

Jeg elsker et menneske,

Men ser det ikke,

For veggene er for høye

Og reisen for lang.

Jeg ser i stjernene,

Og nevner en blomst

Som noen har røvet.

Og regnet gråter ditt navn.

Jeg hører din stemme i mitt hjerte,

Og alt blir lyst når du åpner grinden,

Og mine øyne kan se.

SKOG

Vakker er skogen,

Vakrere er himmelen,

Og stjernene daler ned.

Og skogen åpner seg for stien

Som går gjennom alt

Der pilegrimene søker stillhet

Og finner kraft.

Skogen peker opp i natt og tåke,

Og svinger sin krans i vinden

Som en gammel vandrer med stav.

*41

SMAK

Rosene smaker søte,

Skogen smaker skog,

Og fylles av regn og sol

Inn i en ny sommer.

Smak høst, og se vinteren

Med kjølige hender

Som marsjerer i takt

Til våren kommer.

Rosene smaker blåbær

Fra eventyrstien,

Der menneskene går

Og kysser hverandre.

LEPPER

Ja, det er ord,

Mange ord som danser,

Herlige setninger

Med lyst og varme,

Som fødselen tvinger frem.

Ord fra havet,

Små barn som lærer å gå,

Lærer Fader vår

Med stemmen som en klovn,

Og lover fremtid

Mellom tørre greiner.

Med navnet vokser ord

Og blir en drøm,

En ny verden

Med lekegrind og grenser,

Før barnet slippes løst

Og svever i en tråd av lykke.

Ord er øyner og hender,

Spørsmål, blinde rop

Om hvem du er,

Og lys og skygge, søvn og smil,

Og latter til de andre

Som kan se en melketann.

*42

VÅKNE

Solen sier jeg må våkne.

Våkne, våkne.

Kjære barnet,

Lyset siler gjennom ruten,

Inn i rommet,

Til ditt hus.

Regnet kommer.

Du må våkne,

Kjenne gråten ifra taket,

Gråten fra en gammel sky

Som seiler nå.

Vinden synger gjennom ruten

Til et barn som knapt er våken,

Synger om å være god,

Kjenne smaken av et eple,

Høre eplet går i bakken

Med et smell.

Så du må våkne

Kjære, kjære, lille troll,

Og far og mor.

FJELL

Jeg bestiger et fjell.

Jeg går gjennom taket,

Og ut på terrassen,

Og begir meg på stien

Til toner av stormen

Og trommer fra trikken

Og skogen og flagget

Som klasker og synger

I søt melodi.

Jeg bestiger i lengsel

Den varmen jeg mistet,

Og håper at flyet

Har vinger til målet

Som lyser i fjellet, på Sukkertoppen,

Med rolige minner

Fra fjellfolk og damer

Som danser på stien

Til toner av Beatles på radio.