 |
| Maleri-ill. |
BREV
Mine brev blir ikke født
Som andre brev.
De kommer til meg som et ord,
Som blir til mange ord
Med navn og passkontroll.
Jeg gir en blomst til alle,
Og til deg især -
Som leter etter visdom, sannhet,
Som bærer hele livet
Til paradis.
Jeg minnes gamle folk,
Og blir gammel selv en dag.
Tidens ekko rir til oss i bølger
Fra middelhavets kyst.
Den skinner som en sol.
Jeg skriver brev om løst og fast,
Og taler ofte med min bror.
Jeg har et budskap for i dag,
Men er ingen værprofet.
Åpenbaringen forteller alt.
Her er så mange gullkorn, vin og brød
I skriftens ord.
Hele livet er ei reis mot det vi tror.
GRAN
Granskogen er fin i år.
Den skal bli til grindahus, støl.
Mitt øye ser toppen av en skog
Inn i en ny tid.
Heimover rusler de gamle,
Og de unge reiser ut.
Over meg lyser nordlyset.
Engelen velsigner livet mitt.
ORD
Det minste ord
For en lykkejeger
Er smil og atter smil
Til bekymringene forsvinner
Og planen er i hus.
For en natt er det best
Å sove til bladene vokser ut
Og sommerkvelden blir kronet
Med frukt og bær.
Ord har føtter.
Som små barn reiser de
Og vekker oss klokken fem eller syv,
Før hanen galer.
Da er det tid å stå opp.
BEGRAVELSE
Folk i forkledning, i en ny maske.
De trenger på for å se.
Århundrer har det vært slik.
Gravøl er blitt kaffe og kaker,
Leskedrikk for de små.
Nesten alle lever i dag
Til de er hundre år.
Gå ut, og smil mens du kan.
Vær optimist i begravelsen,
Som gir oss perspektiv.
Historien gjentar seg.
Alfabetet traver videre med nye ord
Som glaserer omgivelsene.
Gravskriftene står igjen.
Som bauta lyser steinene.
ROLLER
Mennesker har mange roller.
Fra morgen til kveld skifter rollene.
Bleieskiftarbeider på morgenkvisten
Og Kiwi eller Rema om kvelden.
Vi skal være med i samfunnet,
Og steller håret for en ny besøkrunde.
Vi speiler oss i de andre, og glemmer
At vi er unike, hver for oss.
Rollene skifter fra barn til voksen,
Fra dag til dag, som været.
Vi er med i sol og regn, i storm og stille dager,
Og omstiller oss til å leve fritt.
FREMTID
Hvem kan si noe sikkert om fremtiden.
Barnet har en fremtid i sine årer.
Jeg er omringet av barn.
De skal arve jorden.
Kom til meg alle som strever.
Jeg vil gi dere håp fra begynnelsen
Vær ved godt mot. Kraften løfter oss.
Vi blir omringet, og forvandlet.
Hvem kan spise av min tid,
Gå min vei – over fjellet?
Jeg spøker ikke, men er en del av alt.
Jeg ser fremtid og håp i syrinene.
De skal blomstre når jeg kommer igjen.
LIVET
Mitt øye ser livet.
Mitt liv er en åpen bok,
Et speil for verden.
Jeg lener meg til livet,
Og holder fast på kraften
Som skaper vingeslag.
Jeg dikter om deg -
Som lever av hvert øyeblikk.
Alt er en gave fra Gud.
UNDRING
Barnet undrer.
Jeg undrer meg over livet.
Helt fra begynnelsen
Har jeg tenkt mye på alder og år.
Tiden er skrevet i mitt hjerte.
Fjellet er nakent, eller overgrodd.
Livet skaper samfunn.
Jeg lengter å se det som er bakenfor
De blå fjell.
En mirakelgud har gjestet sitt folk.
I lyset ser jeg møtesteder,
Og strekker meg etter vann
Som skaper liv.
Med undring beveger vi oss
Fra arena til arena med høye sko.
Vi vil ha med oss alt.
Og det evige livet er fjernt.
Men i undring kan vi se forvandlingen.
Årstidene, menneskene, hav og himmel.
Alt har et ansikt.
Det er godt å komme hjem
Når det er varme i peisen,
Når noen venter. |
| Maleri-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar