ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp11 *Sigve Lauvaas

Blomstereng-ill.

JEG HAR

Jeg har en blå fugl, en gullfisk,

En kanin og en hamster.

Jeg har alt, men mangler noen ord

Til veven - om livet videre.

Jeg har sjakkbrett og ludo, yatzy og gnav,

Men mangler kort for dagene.

Jeg kan danse etter musikk, men vet ikke

Veien til verdens ende.

TID

Hver årstid er et hus

Med vinduer og dører.

Hvert menneske er et hus

For stillhet og glede.

Vi tapetserer rommet, og skriver i blinde.

Vi elsker hverandre

Som mann og kvinne.

Sommeren kommer med blomster og bær,

Høsten kommer med grøde.

Alle er født for å løfte livet,

Og lære veien til statsarkivet.

Snart finner vi ut at vi ikke er alene.

Verden er delt, og menneskene kjemper

For å overleve.

Tiden favner alle med lys og kjærlighet.

.

SNART

Snart reiser vi gjennom skogen.

Her er kjempetrær

Som har levd i tusen år –

Med røtter som dekker hele jorden.

I Herrens blomsterhage er liv og lys

I overflod, og bordet er dekket

Med høstens modne frukter.

Her er mat nok for alle.

Snart favner solen alt som lever

Og fører oss dypere inn i hagen,

Der barna hopper paradis, og venter

På alt som skal skje.

Kom til mitt hus, sier vinteren

Med mild stemme. Kom med håp

Og lengsel om en ny vår

Med fugler på brettet.

VAKKER DAG

En vakker dag i naturens katedral

Er som en åpenbaring av en ny verden.

Fjellveggen reiser seg, og navnet er skrevet.

Vårt navn lyser på veien

Som spor av engler.

Dagen åpner seg som et grønt stakittgjerde

Og vekker oss med nysgjerrighet.

Loddrette fjell peker mot stjerner

Og stuper i havet.

Veier finnes overalt, små stier i skogen

Og på fjellet, der villdyr og sauer går om hverandre

Som venner. Og menneskene undrer seg

Hvordan de er kommet dit,

Til en ny verden.

ET STED

Et sted der ute våker en stjerne.

I det grenseløse rommet

Er lyset og mørket forenet

Som mennesker på dansegulvet.

Et sted synger bekken,

Og fjellet holder seg våken i natten,

Som en grevling eller rev.

Alle trøster seg med livet.

Et sted blomstrer heggen, og våren lyser

Milde stråler inn vinduet.

Jeg spiser frokost med meg selv

Før dagen åpner sine dører i rommet.

LIVET

Hver dag er en festreise.

Livet holder oss fast.

Tiden bølger i lys.

Jeg går på gjengrodde stier

Og tenker på livet.

Det finnes så mange mennesker

Som stjerner på himmelen.

De vinker og ler som blomster

I hagen min.

Hver dag er et stykke av tiden

Som skjenker oss alt.

Her kan vi løfte hverandre,

Som trær i skogen.

Vi kan rope alle navn under solen

Med kjærlighet.

Livet er rikt på nåde.
Jeg bøyer meg i støvet for lyset,

Som gir meg kraft til å leve.

Jeg drikker visdom fra kilden

Og bøyer meg for Gud.

Nanna Kiønig-ill.