ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp5 *Sigve Lauvaas

G.Øyamo-ill.

SYNG

Syng om Amerika, bror.

Syng om det store landskapet

På andre siden av havet.

Syng om de underlige morgener ved foten

Av Montana, Nord Dakota eller Texas.

Syng for mitt indre i dag.

Jeg tumler med tanken å reise

Den lange veien til Amerika,

Men frykter språket og klimaet.

Syng meg over havet til Amerika, bror.

Jeg vil komme en dag for å se.

Jeg vil lete etter røttene der.

LIVSKUNST

Det er kunst å leve oppreist,

Holde ut dag etter dag

Som en bjørk eller eik.

Vi vokser som frø i skogen,

Og leter etter vårt speilbilde.

Men Gud gir svar.

Det er kunst å stå oppreist i vinden.

Da kjenner vi naturkreftene

Som en mektig hånd.

Vi minnes barndommen,

Og ser veien med varder og bål.

Livet er en gåte for alle.

Plutselig er vi ved målet,

Og ser lys på andre siden.

Da lever vi med Gud.

VI PAKKER

Når dagene går uforstyrret

Pakker vi for den store reisen.

Vi tar de vakreste ting i kofferten

Og pakker for livet.

Når vi vet hvor langt det er igjen,

Skriver vi testamente.

Og noen får et minne etter oss

Som vil vare i mange år.

Vi pakker i hast, etter været,

Og samler slekten til avskjed

Før skipet går, og vi er reiseklare

For det store havet.

TIDLIG

Om morgenen er vi unge og yre,

Om kvelden er vi kalde og grå.

Vi drikker vår kaffe

Og smører niste for livet.

Hver dag er et yndet mål.

Huset har tak og vegger.

Rommet har mange vinduer,

Og dører til verden utenfor.

Vi trenger utsikt til livet

Vi trenger lys for å leve.

VI SER

Vi ser at vi er ulike,

Men elsker hverandre.

Vi har føflekker, arr og sår,

Men et kjærlig smil.

Vi løfter hverandre mot stjerner

Når vi elsker barnet ansikt til ansikt.

Da elsker vi Gud.

MÅNEN

Månen er hvit i kveld.

Den kaster sine lyse stråler

På mine hageblomster.

Småfuglene kryper i skjul.

Før månen reiser

Drar barna til skolen med stolte føtter.

De holder matpakken tett til seg

Som en kjærlig venn.

Månen seiler, og kommer igjen

Over åskammen – tidlig på kvelden.

Og solen stuper i havet.

Det er vår i Lofoten.

Hageblomstene titter opp

Mens vinteren renner i havet.

Plutselig er det sommer i nord,

Og solen elsker månen.

ORD

Ord som fosser ut av mine årer,

Er til pynt og stas.

Jeg skulle ønske litt mer liv

I rom og stuer,

Litt mer glede over språket

Som vi har.

Fremmede kan ord jeg ikke aner.

Jeg kan ord mitt hjerte kjennes ved.

Snart er kroppen fylt av ord til alders hvile,

Og jeg sitter i en stol

Med min gitar.

Min sjel skal tone for hele verden.

Jeg vil synge om mitt liv, min vei.

Ordene skal fosse ut som lys og bilder,

Gåtefulle brev

Om tiden her på jord.

FROST

Frosten skriver i landskapet

Tegn etter tegn.

Hele vinteren skriver frosten

Med tykk eller tynn pensel.

Ingen kan etterligne frosten

Sin kalde finger.

Selv den flinkeste tegner

Vil komme til kort.

Med fantasi og humor tegner frosten

De vakreste formasjoner.

Figurer og mennesker lever i landskapet,

I frostens veldige rom.

LUFT

Når luften går ut av ballongen,

Kollapser alt.

Gitteret blir til vrakgods,

Og luften glir bort.

Når livet forsvinner i landskapet,

Er luften blitt farlig.

Da trenger vi å finne hverandre

På innsiden av alt.

Der luften får plass, er livet godt,

Og skriften på veggen er klar.

Tiden og rommet er åpent

For alle i dag.

ROP AV GLEDE

Rop av glede hele jorden.

Lovsyng hans navn.

Syng om fred for folkeslagene.

Porten er åpen til Israel, ditt hus

For alle som kjenner ditt navn.

Syng om fred for Jerusalem. 

K.Herredsvela-ill.