poesi

poesi
KILDEN TIL ORDET OG LYSET 1/11; SKOGEN SYNGER I MINE ÅRER 2/11; ORDENE LYSER 3/11

mandag 11. januar 2016

ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp3 *Sigve Lauvaas







TENK

Hvor ble årene av?
Tiden vi hadde så kjær,
Rant i havet.
Vi stod nakne igjen
Mot skyer og brottsjø.

Tenk – hvor uendelig stort
Å ha levd i denne tiden,
Med data og internett,
Tv og medieflagg.

Tenk å være synlig,
Lyse som et fyrtårn i verden,
Holde av hverandre
Som søsken av et fedreland.


SPRING UT

Spring ut som en blomst,
Som lauv på trær.
Og se deg ikke tilbake.
Spring bort til de andre
Med blomster og kjærtegn.

La de små komme frem i lyset,
Så alle kan bli med i dansen
Om gullkalven.
For vi elsker penger og ting,
Vi elsker å overgå de andre.

Spring ut med en varm hånd,
Og møt de som er ute
Med kjærlighet uten grenser.
Favn de svake, og åpn dører
For hverandre i lyset.


I ROMMET

Hvite lys i natten,
Blanke strenger i måne.
Kveld med smil og latter.

Våre daglige valg i rommet
På veien til vingården.
Vi er årvåkne i tiden
Med grønn løper.

Varme stråler i dagen
Som holder alle på veien.
Venner i livet er godt å ha.
Det lyser fred i rommet.


LIVET

Det synger fra stranden.
En gammel mann er gått bort.
Gåten om han eller henne
Skal snart bli løst.

La oss være sammen i livet,
Krysse gamle spor.
Vi velger et mål og vandrer ut,
Men kommer hjem til slutt.

Alle trenger et anker, en varde
På veien mot målet.
Mange ord er spilt sand.
Vi trenger å holde stø kurs.

Alle må dø under solen.
Vi trenger en hånd og et smil.
Vi trenger å gråte med noen
Før tiden glir ut.                                                                                                                                      
LANDSKAP

Et mer inderlig landskap
Enn hjemme hos mor og far,
Finnes ikke på jorden,
Bare i drømmen.

Et landskap med smil og latter,
Gir håp og trøst.
Det lyser en varde der ute.
Bølgene går stille nå.

Fjorden er blank om dagen.
Solen er god å ha.
Gråsvarte flekker i fjellet
Er ras fra en annen tid.

Landskapet bølger fra havet
Og reiser sin rygg mot vest.
Med omriss av tåke i natten
Lyset månen til oss

Jorden er åpen for alle.
Her møter du livet, -
I en tydelig, inderlig venn.
Det er landskapet ditt.


DAGBOK

Dagbok om fjellet,
Måle temperatur og luft,
Kjenne at noen bryr seg
På kanten av dette livet.

Vi strekker hender i været.
Fjelltoppene peker mot sky.
Det krabber en glad rytter
På stien til Glitretind.

Det varmer mitt hjerte
Når fjellet lyser i sol.
Det taler i tunger for alle,
Vårt gåtefulle paradis.

Vi leser naturen og skriver
Et omriss av livet vårt.
En tydelig dagbok har vi
I luft og temperatur.


GAMLE HUS

Gamle hus og gamle damer,
Nedsnødde  åkervoller,
Og grensen mellom nord og sør.

Livet i gamle hus vekker vårt hjerte.
Sånn går det med alle.
Vi hvisker og skrifter i lyset.

Noen lengter tilbake. Gamle damer
Ser etter en mann med skjegg.
De ønsker å fylle jorden.

Det er for sent å komme tilbake.
Gamle hus har en levealder,
Som barnet i krybben vår.

Tydelige hus lyser i hverdagen.
Gamle hus har en sjel i all slags vær.
De har noe felles med oss.


TOG

Toget går. Fjorden ligger blank
Og venter på dagen.
Små fisk vaker. Måkeskrik ved stranden.
Mellom oss hvisker en måne
Når mor sover.
Det er langt igjen.

Munch-ill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar