 |
| Lys i landskapet-ill. |
MORGEN
Lyset
kommer brått
Inn
i rommet.
Fjellet
kler seg i morgensol.
Jeg
går en tur i parken
Og
kjenner på luften.
Vidden
over høyfjellet er nedsnødd.
Jæren
synger om vår.
Stavanger
bobler i olje og gass.
Tulipaner
blomstrer
Langs
gamle trehus på Våland.
Morgenen
er fuktig og stille,
Men
solen tørker opp.
Dagen
glir inn som en deilig sang.
Livet
våkner for alle.
LES
Du
kan lese fjellet, steinen,
Gamle
hus.
Du
kan lese barnet som sover.
Hver
dag kan vi lese
Landskapet,
naturen vår.
Det
bobler i bilder på veien.
Du
kan lese kjærlighet og hat.
Avisoverskrifter
taler.
Og
paven taler om Gud.
Barnet
gjemmer sitt ansikt for solen,
Ungdommer
ler og gråter.
Livet
er en streng skole.
Fjellet
taler for alle, det synger
Inn
i vår verden.
Les
frelserens navn.
VELKOMMEN
Velkommen
hjem
Gud
er god.
Han
har tegnet fjell og hytter,
Skrevet
navnet ditt i bok.
Barnet
løfter han mot stjerner.
Evig
sannhet er hans ord.
Kom
med hele deg til leiren.
Vi
har plass og hjerterom.
Kjærligheten
flyter villig.
Se,
vi lever.
Vi
er søsken her på jord.
Du
er født, og bror av navnet,
Du
hører kilden vår.
Velkommen
over alle hinder.
Velkommen
hjem
Før
solen dør.
KUNST
Når
kunstneren
Har
lagt siste hånd på verket,
Er
alle bitene på plass.
Hver
detalj skal lyse åpent,
Og
fortelle om drømmen
Å
bli ett i alt.
Hjertet mitt er
stort.
Det
står med liten skrift
Bak
alle maleri.
Kunstneren
kan løfte sjelen,
Og
landskapet blir synlig.
Men
kunsten dør
Når
alt er forbi.
SOMMER
Kronen
lyser tungt
Over
sommerens grønne eng.
Menneskene
sitter i skyggen
Og
favner hverandre.
De
sitter skulder ved skulder
Og
tar hverandre i hendene.
De
ser hverandre som søsken
Med
lys i sitt hjerte.
Øye
for øye leser de
Barndommens
grønne vår.
De
hører ungdommens latter,
Og
bærer lyset på skuldrene.
Menneskene
er frø i sommerluften.
De
flyr som fugler,
Og
fanger hverandre med garn.
De
åpner seg for hverandre.
Sommeren
er god og varm,
Og
det stiger trær opp av jorden.
Fuglene
bygger rede,
Og
menneskene blir flere og flere.
Til
denne dag har vi vandret
Med
ansiktet løftet til hverandre.
Ingen
er like undre stjernene,
Men
alle har en mor.
Livet
merker oss gjennom alt
Til
vi møtes igjen.
Da
er arrene borte, og blodet
Har
dekket de sorte flekkene.
SOMMERVIND
Vinden
stryker over fjellet,
Gjennom
vegger og tak i huset
Og
fyller rommet
Med
en hemmelig latter.
Vinden
åpner dører og vinduer
Til
den store verden,
Som
gråter der ute
Av
tørst og hunger i natten.
Vinden
snakker om å flykte
Fra
død og redsel,
Til
en grøderik jord
Med
frukt og modne kornåkrer.
Vinden
snakker til skogen,
Og
fjellet taler til menneskene
Om
en fargerik festdrakt
For
alle under solbålet.
Vinden
stryker over fjellet
Og
snakker om en baby
Som
er født til frelse
For
alle folkeslag.
Vinden
vekker oss i natten.
Og
vi ser en stor stjerne
Som
fyller jorden med sang
Og
jubelmusikk.
Vinden
feier over fjell og dal,
Og
taler i gåter om været.
Vi
må elske hverandre
Og
kjenne at vi lever nå.
 |
| Park-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar