ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp2 *Sigve Lauvaas

Munch-ill.

ANSIKT

Fjell lyser i landskapet,

Gamle hus lyser

Som en bjørkeskog, et tjern.

Folk lyser i verden

Med øyner og ansikter.

De lyser som stjerner og ord

I rommet.

Her sitter gamle og unge

Rundt et bord.

De spiser og ler. Noen spiller

Og nyter musikken.

Tonene triller i rommet

Som er overfylt av møbler

Og bilder, kunst

Av levende ansikter.

De er stille nå

Alle som levde i gamle huset.

Folk som dyrket jorda

Er stille som fjellet i landskapet.

De er bare et minne.

De satte spor i verden.

I dag er det latter

Og levende musikk som gjelder.

Toget går forbi.

GLEDE

Glede over en fødsel,

En god dag, våren, blomster.

Solen stiger over åsen.

Fjellet damper av sol.

Og vinteren renner bort,

Litt etter litt.

SE

Hjelp oss, Gud, å se

Hvor langt på natt.

La oss få leve i din nådepakt.

Gi oss gaven til å kjenne deg,

Gi oss visdom, lys og kraft

På livets vei.

STIG UT

Stig ut i rommet

Og se deg selv i lyset,

Hør pusten av en skog, en bjørk.

Du er ensom her i denne verden.

Alene går du gjennom dag og natt.

Du hører pusten av de andre på veien,

Og rommet er ferdig i Noas ark.

TIMEN

Timen er kommet.

Dine ord blir veid og målt.

Den varmen du gav til andre,

Er lykken du får.

Timen bærer oss over

Stup og bratte fjell.

Når dagen gråner og alle sover,

Banker engelen på.

  

TYDELIG

Trær er tydelige.

Alt Gud har skapt viser sitt ansikt i solen,

Og menneskene gleder seg

Over vårens latter.

Vinteren flyr med bekker og elver

Mot havet.

Den holder seg i skjul til tiden er inne

For en ny vinter med snø

Og storm fra vest.

Tydelige spor i landskapet

Vitner om sommer og høst.

Etterpå kommer en ny vår med glede.

Dagen blir åpnet med sang.

Og hele folket jubler for livets under.

Jorden blir født på ny.

LESE

Du kan lese i fjellet, i en bok.

Du kan lese i mennesker

Hvem du er, hvor du går.

Du kan lese i stjerner

Og tenke på Gud.

Du kan tyde drømmer

Og være et bud.

Visdommen ligger gjemt i ordene

Fra David og Salomo.

Vi må lese høyt før kvelden.

Vi må lære å elske

Før engelen banker på.

ORD

Sett ord på livet.

Bruk ord om det du kjenner nå.

Velg ut de rette ordene.

Bruk ord som løfter verden i en sum

Og setter lyset på.

Ord er som hender mot naken hud.

Du kjenner og ser.

Det føles godt med vakre ord.

De skaper liv. De vokser

Og lyser som store trær

Som dekker hele jorden med glede.

Sett ord på livet.

HVER SIN PLASS

Hver har sin plass i verden,

Et rom å vokse i.

Hver har en lampe som lyser

På himmelhavet.

Hver går sin vei med sitt liv,

Og lytter og speiler de andre.

Hver har sine noter og instrument,

Og et språk fra det innerste rommet.

Hver passer på seg.

Det gjelder å leve fritt,

Åpent for vær og vind.

Selv i store hus,

Må vi tenke på små rom

Med barn og barnebarn på fanget.

De skal lære å elske seg selv,

For å elske de andre.

Kittelsen-ill.