ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp7 *Sigve Lauvaas

Werenskjold-ill.

NYNNE

Om jeg bare kunne

Se hjerter i brann for en sak,

Kjenne at noen bryr seg

Om verden rundt omkring.

Om jeg bare kunne stige

Opp på et tak

Og nynne til stjernene,

Som blinker på purpurhimmelen

I blå uniform.

Om jeg bare kunne sole meg i naturen,

Og kjenne landskapet

Som en venn, -

Da var jeg en konge i verden,

En prektig soldat.

Jeg skulle nynne om livet

I greiner og støv på jorden,

Jeg skulle se de svake,

Og løfte blinde mot stjerner.

Jeg skulle nynne om kjærlighet

Og vinden som reiser forbi,

Jeg skulle nynne om hjerter i brann

For livet - fra begynnelsen.

AVISER

Jeg leser i aviser om været,

Og dødsannonser.

Så kommer nyheter fra utsiden

Av vår egen stuedør.

Død og terror fronter side en og to.

Tilfeldige ofre kan ingen hjelpe.

Vi er fattige i dette gode landet.

Vi har alt - og ingenting.

Men vi har et bankende hjerte

For nøden som roper,

Og jorden som skjelver.

VINTERMØRKE

Ved juletider,

Når kvelden er mørk og kald,

Står månen over Hesthammeren

Som ei glohet kule.

Lyset brenner på himmelen

Og sender sine nervetråder ned,

Så vi kan smile og gråte

Som små barn.

I vintermørke lyser stjernene

Som blomster,

Og gir oss en håndfull nåde

På veien hjem.

Fra huset hører vi englesang i mørket,

Og tenker straks med mildhet

Til våre søsken.

Og pakkene blir delt ut.

BILDER

Alt rundt oss er bilder.

Hele verden er et nettverk av bilder.

Selv teorier får sin kraft

Gjennom bilder som lyser.

Vi eksisterer som milde barn

Mellom høye fjell.

Vi lager spor i snøen som tiner bort

Til en hissig elv.

Våre hender varmer seg i visdom

Fra Salomo, og favner slekt og venner

Som en hellig skatt

Vi må ha for å leve.

NYTT LIV

Jeg lister meg ut,

Og møter tusen stjerner.

Jeg vil begynne et nytt liv,

Og klynger meg til lyset.

Jeg favner fjellet,

Og er oppmerksom på

Livets dans i landskapet.

Her vil jeg være nå.

Jeg løfter blikket,

Og tenker på Noas ark.

Jeg har fått et nytt liv,

Og er overveldet av lyset.

SKOG

Trærne strekker seg mot solen,

Og menneskene strekker seg forsiktig.

De øyner håp i horisonten,

Og ser fjerne kyster i det blå.

Skogen vokser, og menneskene blir tallrike.

Som stjerner lyser de i mørket

Og strekker seg i det uendelige rommet

Som furu og gran.

Skogen er fyrtårn i verden,

Og trærne lyser menneskene på veien,

Som fjell - og visdom fra Salomo.

Og stjernene lyser som blomster

I skogen vår.

  

JORD

Kan jorden lyse

Som blikket vårt i rommet?

Er jordens portal for fred

Åpen for alle?

Kan vi lære veien -

Ved å skape kunst og poesi

For generasjoner?

Jeg tror vi må skatte høyere

Jordens grøde

Og de som jobber med å dyrke korn

For brød.

Jorden lyser, og hever seg

I våre øyner.

Vi vet at vi feiler, og trenger kunnskap

Og visdom for fred.

Tiden er et rom, en boble

Vi lever i.

Her utvikler vi oss til den vi er,

Takket være de andre.

PRAT

Vi slår av en prat

Med familiemedlemmer og venner.

Vår tusenår gamle historie

Har bygget dette landet – som stråler

Av fjell og fjord.

Vi snakker om fred og krig,

Om kunsten å leve i en opprørt tid.

Trass nederlag må vi reise oss

Og favne solvarmen.

Vi er født inn i denne verden

Og kan bli overlegne.

Vi bæres av vinger til det ytterste nord,

Der fjellene stråler av feberlys

Fra fjell til fjord.

Monet-ill.