ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp8 *Sigve Lauvaas

Kittelsen-ill.

NATT

Natten legger sitt hode på puten.

Vi våkner med tiden, duggvåte.

Nattregnet fosser fra mørke skyer.

Vi er ensomme, og faller utenfor.

Landskapet gir oss en smak.

Vi lever i natten.

Vi lever i tiden, og natten regjerer i rommet.

Vi venter på dag.

Natten legger seg skrått over fjellet,

Og markene er myke som ull.

Jeg sover i natten, og faller

Som skyer og regn over alt som er skapt.

Jeg søkker til jorden.

Og natt blir til dag.

Å SE

Alt dreier seg om å se, kjenne og smake.

Vi håper og tror,

Og sluker tiden som agn for en ny dag.

Vi padler og ror, vandrer

Gjennom en tornefull verden,

Og stuper i havet.

Vi leter etter perler i rommet.

Vi søker stjerner i nattens bakværelse,

Og higer etter å se hele universet.

Vi ser lyset i ordet som skaper

Og gjenskaper hele verden

I dreieskiven.

Å se er å tro at veien går videre,

At tiden rulles ut som et teppe

For alle mennesker

Til engelen banker på.

ØYNER OG ØRER

I alt som er skapt,

Skapes nye rom og tider

Med lys og energi som varer

Langt ut i ødemarken,

Bak gitteret av språk og kaos.

Vi hører og ser, holder oss våkne,

Og beveger oss på veien, i rommet

Som åpner og lukker dører.

Vi kjenner krefter i lyset som drar oss

Steg for steg mot det høyeste punkt.

Vi lengter å se bak fasaden,

Og lytter til menneskene i landskapet

Som har syner og drømmer.

Kanskje er vi som vårens blomst i hagen,

En kraft som binder livet sammen?

Vi hører til i nettverket av fattige og rike,

Og tenker på ordet som skapte alt

I lyset av et grunnleggende frø.

Her skulle huset bygges, og barnet

Ble velsignet av Gud.

DU OG JEG

Du og jeg har ingen tid å miste.

Vi må kverne

Mens kornet er modent.

Du og jeg lever i en kvern

Som skaper en ny verden.

Lys og mørke gir pusterom,

Og knytter oss til hverandre.

Vi dyrker hverandre

Som poteter og mais. Vi elsker

Å høre pust av liv i rommet.

UT

Jeg lengter ut på havet.

Jeg lengter å se mer.

Jeg frykter ikke bølger.

Mitt hjerte tikker fred.

Jeg lengter ut i verden,

Jeg lengter til et land

Med daddel og bananer

Og en kritthvit strand.

Jeg vil smake været,

Og tiden er mitt hjem.

Mine lepper synger navnet.

Og jeg er Kristi lem.

Jeg skriver brev til alle

Og lengter etter fred.

Vi lever i en verden

Som trenger kjærlighet.

UTEN ORD

Uten ord kunne ingen lovprise naturen.

Landskapet var dødt uten mennesker i rommet,

Og ingen kunne skrive om kjærlighet

Til en krigsherjet verden.

Uten ord kunne ingen dikte hester på marken,

En klovn i byen og på toget.

Vi var mørke skyer - uten drømmer og liv.

Uten ord hadde vi ikke navn, ikke lys og varme,

Og vi kjente ikke glede over landskapet.

Det er ordene som skaper folk.

  

REISE

Vi reiser over Atlanterhavet,

Vi går i spissen langs Rute 66 til Stillehavet,

Og seiler til øyene.

Vi snakker med fremmede

Og utvider horisonten, bygger hus

Og gifter oss til en ny verden.

Vi er på vakt for trekkfuglene, og hører bølger

Fra klassekampen på kontinentet.

Vi har et hjerte for alle, og ivrer å reise mer

For å oppleve denne verden -

Som er brennmerket gjennom tusen år.

Vi reiser med vinden, med solen i vårt hjerte.

Vi reiser i tiden, og kjenner pulsen

Blant folkeslagene. Vi drømmer å se

En ny verden, - hvor rettferdigheten lyser

Som stjerner og smil i kjærlighet.

KLØVER

Å våkne en morgen

Og kjenne kløver i luften,

Vite at en er med i vårens drakt

Som en fugleunge, et barn

Som elsker å leve.

Jeg løfter mine hender

Og prøver å fange sollyset,

Jeg prøver å favne hele verden

Og alle mennesker som er skapt

Som et bilde i en kløvereng.

Jeg våkner og kjenner varme

Fra en jeg er glad i,

Og jeg hører et kor synge om kløver

En midtsommernatt på Jæren.

R.Larssen-ill.