ET TYDELIG LANDSKAP Poesi 2011/4 – Kp6 *Sigve Lauvaas

Lofoten-ill.

FORTVILELSE

Bekkene synker sammen,

Trær brytes til mold.

Fjellet raser.

Jorden drikker saften i rommet,

Og alt svinner i mørket.

Havet krymper.

Fuglene under himmelen speider

Et sted å hvile.

Alle lengter etter vann.

Jeg vandrer dager og netter,

Uten et sted å sove ut.

Jeg er fortvilet over alt.

Det jamrer i fjellet,

Og menneskene tæres i ødemarken.

Det er ikke rom for liv.

Magre og grådige ulveflokker

Streifer i landskapet.

Jeg håper på en ny tid.

GI MEG HÅNDEN

Gi meg hånden din,

Gi meg et teppe av ull.

Gi meg ord i munnen,

Så jeg kan tale.

Gi meg tydelige øyner,

Og ører å lytte med.

Gi meg ordet som lyser

Og skaper liv.

Gi meg hånden din,

Så jeg kan gå imot strømmen.

Jeg vil fly fra ondskapen

Til ditt paradis.

BLÅ FJELL

Jeg bor i de blå fjell,

Langt fra folk.

Hendene er harde og grå.

Jeg elsker hverdag og helg

Som lys på veien.

Tiden er i mine hender nå.

Min bolig lyser for alle.

I det fjerne lyser en sol

Som aldri går ned.

Bak de blå fjell vil jeg synge

Når dag er blitt natt,

Og jeg er en måne.

BRATT FJELL

Når strømmene i havet stilner

Og bølgene slokner,

Kryper fisken på land.

Når isbreene forsvinner

Og solen tørker landskapet,

Lyser fjellet i avmakt.

Fjell og dal tørster etter vann.

Og jeg ser alt dette

Som en engel i skyene.

Bratte fjell stuper i havet,

Der fuglene bygger reir.

Og månen våker over alle.

  

TIDEN VÅR

Tidens klokke tikker

Sekunder, minutter, dager og år.

Vi bor et sted under solen,

Våkner til en ny dag

Og kjenner viseren i fjellet.

Tiden går,

Og vi er bundet til tiden,

Som navlestrengen til barnet.

Vi strekker oss, går en tur i parken,

Og vet at vi er mange

Som lever i tiden vår.

Om hundre år er vi et annet sted,

I et annet rom.

Mens vi venter, kan vi studere tiden.

Tiden vår er som en oase.

Det tikker i alt som er skapt.

Klokkene tikker mot en ny dag.

PUST

Det puster i landskapet.

Det banker og tikker i lauv og gras.

Et gitter av liv i naturen åpner sine porter

Så vi kan se hundre mil.

Blåe fjell, svaberg, duggvåte myrvoller,

Skog og kratt lyser.

Solen kysser naturen med sin munn,

Og vi har nettopp stått opp.

Det puster i kvelden, under stjerner og måne.

Vi puster på veien til natt og tåke.

Vi lever i tidens uendelige rom,

Og favner hver dag med kjærlighet.

GJENNOMLYST

Fjellet er gjennomlyst.

Natten våker.

Stjernene våker.

Hemmeligheten med livet

Berører oss.

Alt er en gåte.

Plutselig snakker trærne

I vår verden.

Det er en drøm.

Menneskene er gjennomlyst

Av solen,

Og vinden roper.

Lykkelig sier vi farvel.

Vi møtes snart

På andre siden.

Livet er gjennomlyst.

Ordene taler

Navnet til oss.

Kjærlighetens trygge grunn

Og ankerfeste

Tar imot alle en dag.

Vi er gjennomlyst, rene,

Og møtes igjen

Bak død og grav.

JORD

Jorden er en seng.

Den folder seg ut som små barn.

Jorden reiser med oss

På campingtur.

Vi har nistepakke med,

Og fødes på ny til vi møtes igjen

Over alle grenser.

Lofoten-ill.